Meshtastic

Meshtastic WEB konfigurator

Innhold

  1. Hva er Meshtastic?
  2. Slik virker det, LoRa og mesh-nett
  3. Roller og ansvar i nettet
  4. Frekvensbånd og lovverk
  5. Vestlandsnett, bakgrunn og utfordringer
  6. Ryfylkenett, et lokalt alternativ
  7. Kanaler og kryptering
  8. Telemetri og nettverkskapasitet
  9. Navngiving av noder
  10. Fjernkonfigurasjon
  11. Meshtastic og beredskap
  12. Kom i gang
  13. SenseCAP T1000-E, kortformat portabel node
  14. SenseCAP Solar Node P1/P1-Pro, infrastrukturnode

1. Hva er Meshtastic?

Meshtastic er et åpen kildekode-prosjekt som gjør det mulig å sende tekstmeldinger, posisjonsdata og enkel telemetri over radio, uten mobilnett, uten internett og uten abonnement. Alt foregår direkte mellom enheter over LoRa-radio, og meldingene kan hoppe fra enhet til enhet slik at de når lenger enn den direkte radiorekkevidden alene skulle tilsi.

Systemet bygger på rimelig tilgjengelig maskinvare. En typisk Meshtastic-node er en liten ESP32- eller nRF52-basert mikrokontroller med en LoRa-radiosender, gjerne med en liten skjerm og GPS. Slike enheter koster fra 200 til 600 kroner og kan drives av et lite litiumbatteri i dagevis, eller av et solcellepanel i månedsvis.

Fra brukerens side ser det enkelt ut: du kobler telefonen til noden via Bluetooth, åpner Meshtastic-appen, og kan sende meldinger til andre i nettet. Men bak dette enkle grensesnittet ligger en hel del teknologi det er verdt å forstå, særlig når man skal bygge opp et nett som faktisk fungerer godt.


2. Slik virker det, LoRa og mesh-nett

LoRa-radio

LoRa (Long Range) er en radioteknologi fra Semtech som er spesielt utviklet for lang rekkevidde med lavt strømforbruk. Den oppnår dette ved å spre signalet over et bredt frekvensspekter med lav effekt og sakte overføringshastighet. En typisk Meshtastic-pakke er liten, 50 til 100 byte, og tar kanskje 0,5 til 3 sekunder å sende, avhengig av innstillingene.

De viktigste parameterne som styrer balansen mellom rekkevidde, hastighet og kanalokkupasjon er:

  • Båndbredde (BW) hvor bredt frekvensspekter signalet bruker. Smalere båndbredde gir bedre mottakerfølsomhet og lengre rekkevidde, men øker sendetiden per pakke.
  • Spreading Factor (SF) hvor mye signalet “spres”. SF7 er raskest og korteste rekkevidde. SF12 er tregeste og lengste rekkevidde. Hvert steg opp dobler sendetiden, men gir ca. 2,5 dB bedre linkbudsjett.
  • Koderate (CR) mengden feilkorrigering. CR5 (4/5) er minst overhead, CR8 (4/8) gir mest robusthet.

Alle noder i samme nett må bruke nøyaktig de samme innstillingene for å kunne kommunisere. Selv en liten avvik i frekvens eller båndbredde gjør at de ikke hører hverandre.

Mesh-nettverket

Mesh betyr at meldinger kan videresende seg gjennom nettet hopp for hopp. Hvis node A ikke hører node C direkte, men begge hører node B, vil meldingen fra A gå til B som sender den videre til C.

Dette kalles managed flooding. En node som hører en pakke, planlegger å sende den videre, men dropper resendings dersom den kort tid etter hører at en eller flere andre noder allerede videresender den samme pakken. Slik unngår man at alle noder sender videre samtidig, noe som ville fylt kanalen unødvendig. Hop-grensen setter et absolutt tak på hvor mange ganger en pakke kan videresendes.

Standard hop-grense i Meshtastic er 3. Det betyr at en melding kan passere maksimalt 3 noder på veien. For et nett som strekker seg fra Egersund til Bergen med mange noder, brukes gjerne 5 til 7 hopp.

Managed flooding er effektivt, men har en kostnad: jo flere noder som hører og videresender den samme pakken, jo mer trafikk skapes i nettet. I et lite nett på 10 noder er dette uproblematisk. I et nett med 100 noder kan det bli et reelt kapasitetsproblem.


3. Roller og ansvar i nettet


Meshtastic har mange ulike node-roller, og valget av rolle har stor betydning for hvor godt nettet fungerer. Her er en gjennomgang av de viktigste rollene, hva de gjør, og når de bør brukes.


Hvordan videresending fungerer — contention windows

Før vi går gjennom rollene er det viktig å forstå at Meshtastic ikke bruker tradisjonelle rutingprotokoller. I stedet bruker det et system med tidsvinduer (contention windows) som bestemmer hvilke noder som får videresende pakker først:

Vindu Roller Beskrivelse
Early ROUTER, REPEATER, CLIENT_BASE* Første tidsluke. Kan få andre roller til å kansellere sin videresending.
Default Alle andre roller Andre tidsluke, der de fleste videresendinger skjer.
Late ROUTER_LATE Siste tidsluke — kun brukt hvis en annen node allerede har videresendt pakken.

* CLIENT_BASE bruker Early-vinduet kun for pakker til/fra favorittnoder.


ROUTER

ROUTER er infrastrukturrollen som passer for fjelltopper med god dekning. Noden sender alltid videre og tar Early-vinduet, den sniker i køen foran alle andre roller. Dette får nabonoder til å kansellere sine egne videresendinger, noe som er ønskelig når ROUTER er godt plassert.

Viktig: ROUTER deaktiverer BLE/WiFi/Serial automatisk, og slår på strømsparing (ESP32). Den er synlig i nodelisten.

Bruk: Tårnmonterte noder, fjelltopper, steder med bred fri siktlinje til mange noder.

Ikke bruk: Noder som ikke er optimalt plassert. En feilplassert ROUTER stjeler hopp og skaper kollisjonsproblemer.


REPEATER

REPEATER oppfører seg identisk med ROUTER i tidsvindusystemet, men går steget lenger: den sender absolutt ingen egengenerert trafikk, ingen telemetri, ingen nodeinfo. Den er heller ikke synlig i nodelisten.

Bruk: Stille infrastrukturnoder der du ikke trenger synlighet eller overvåking. Gjerne skjulte installasjoner.

Tommelfingerregel: Velg ROUTER hvis du vil overvåke og se at noden lever. Velg REPEATER hvis noden skal være helt passiv og anonym.


ROUTER_LATE

ROUTER_LATE er designet for en spesifikk situasjon: steder som er kritiske for trafikk, men som ikke er optimalt plassert i meshen, typisk en node som betjener en klynge av noder i et terrengskjermet område (bak en ås, i en dal, rundt et hinder).

Normalt oppfører ROUTER_LATE seg som en vanlig CLIENT. Men hvis den hører en annen node videresende pakken først, utsetter den sin egen videresending til Late-vinduet i stedet for å kansellere den. Resultatet: den viker høflig for bedre plasserte noder, men øker betydelig sannsynligheten for at pakken når frem.

Bruk: Bro-noder inn til skjermede klynger. Noder som fyller hull i dekningen uten å forstyrre eksisterende infrastruktur.

Ikke bruk: Som taknoder for egne innendørsnoder, bruk CLIENT_BASE til det.


CLIENT_BASE

CLIENT_BASE er rollen for taknoder og loft-noder som skal betjene egne nærliggende noder. Den oppfører seg som en vanlig CLIENT for all trafikk, bortsett fra pakker til/fra noder den har som favoritter. For disse videresender den med prioritet foran vanlige CLIENT-noder.

Merk: I firmware opp til 2.7.17 brukte CLIENT_BASE Early-vinduet (som ROUTER) for favorittnoder. Fra firmware 2.7.18 ble dette endret til ROUTER_LATE-oppførsel — den viker altså for ROUTER/REPEATER, men sikrer fortsatt at favorittnodenes pakker ikke faller bort. Vi bruker firmware 2.7.15 og den bruker derfor Early-vinduet (som ROUTER) hos oss.

Dette løser et reelt problem: en vanlig CLIENT på taket hører ekstremt mye, og ender opp med å videresende svært lite fordi andre noder ofte er før den. CLIENT_BASE sikrer at dine egne noder faktisk drar nytte av den godt plasserte taknoden.

Oppsett: Sett taknoden til CLIENT_BASE. Sett taknoden som favoritt i din personlige node. Sett dine andre noder “personlige” (typisk CLIENT eller CLIENT_MUTE) som favoritter på taknoden. For å sette favoritt. Kople til aktuell node med Blåtann. Gå i nodelista og hold et par sekunder på noden du vil merke som din favoritt, da kommer en liten meny opp og den har et valg “Sett som favoritt”. Du skal ende opp med at både taknoden og din personlige begge har hverandre som favoritter!

Bruk: Taknode, loftnode, godt plassert hjemmenode som skal betjene egne svakere noder.


CLIENT

Standardrollen for de fleste noder. CLIENT videresender pakker, men kansellerer videresendingen sin hvis den hører noen andre gjøre det. Den har BLE, skjerm og full funksjonalitet aktivert.

Mange tror CLIENT ikke videresender, det gjør den. Misforståelsen har ført til at mange feilaktig setter noder som ROUTER.


CLIENT_MUTE

Som CLIENT, men videresender ingenting. Brukes der noden kun skal sende og motta egne meldinger uten å bidra til nettverkstrafikk. Anbefales for sekundære noder hos brukere som har flere enheter, sett én som CLIENT eller CLIENT_BASE, resten som CLIENT_MUTE.


Zero-cost hops mellom favoritt-routere

Fra firmware 2.7.11 finnes en funksjon kalt zero-cost hops: når en pakke passerer mellom to ROUTER-noder som har hverandre som favoritter, teller ikke det hoppe ned hop-telleren.

En hop bevares hvis alle disse er oppfylt:

  1. Noderollen er ROUTER, ROUTER_LATE eller CLIENT_BASE
  2. Det er ikke pakkens aller første hopp
  3. Forrige relé er i nodens favorittliste og er ROUTER eller ROUTER_LATE

Praktisk eksempel med to routere R1 og R2 som er hverandres favoritter, pakke starter med 4 hopp:

Hopp Handling Teller Gjenstående
CLIENT → R1 Normal –1 3
R1 → R2 Zero-cost 0 3
R2 → CLIENT Normal –1 2

For å sette gjensidig favorisering mellom to routere via remote admin (Python CLI koblet til admin-noden via USB):

meshtastic --dest '!nodeID_R1' --set-favorite-node '!nodeID_R2'
meshtastic --dest '!nodeID_R2' --set-favorite-node '!nodeID_R1'

Node-IDer finner du ved å kjøre:

meshtastic --nodes > nodeliste.txt

Oppsummering — velg riktig rolle

Situasjon Riktig rolle
Høyside/tårn med bred fri siktlinje ROUTER
Som ROUTER, men skjult og uten synlighet REPEATER
Bro inn til klynge i terrengskygge ROUTER_LATE
Taknode for egne nærliggende noder CLIENT_BASE
Vanlig håndholdt eller stasjonær node CLIENT
Sekundær node, skal ikke videresende CLIENT_MUTE

Basert på offisiell Meshtastic-dokumentasjon og bloggpostene Choosing the Right Device Role, Demystifying ROUTER_LATE og Zero-Cost Hops for Favorite Routers.


4. Frekvensbånd og lovverk

Sub-band P, det vi bruker

Fordelen med 869,440 MHz

  • Høy effekt: Du har lov til å sende med inntil 500 mW (27 dBm) ERP. De fleste andre Meshtastic-kanaler rundt 868 MHz er begrenset til 25 mW.
  • Rekkevidde: Med 500 mW og LoRa-teknologi får du betydelig bedre rekkevidde sammenlignet med standardoppsettet.

Hvorfor 10 % Duty Cycle er en «game changer»

  • Mer trafikk: Med 10 % kan hver node sende i totalt 6 minutter per time (360 sekunder), mot bare 36 sekunder i vanlige 1 %-bånd.
  • Robust mesh: Dette gir rom for flere hopp, hyppigere posisjonsoppdateringer og bedre håndtering av pakke-kollisjoner i større nettverk.
  • Kombinasjonen: Når du kombinerer 500 mW utgangseffekt med 10 % sendetid, får du det kraftigste lovlige oppsettet for lisensfri LoRa/Meshtastic i Europa.

AMS-strømmålere

Norske automatiske strømmålere (AMS) sender telemetridata til strømselskapene, og mange av disse systemene bruker frekvenser midt i sub-band P, typisk rundt 869,500–869,600 MHz. Dette er ikke Meshtastic-brukere, men de er lovlige brukere av det samme båndet, og det er viktig at vi ikke forstyrrer dem.

En 8-timers RTL-SDR-spektrumskan av båndet lokalt i Ryfylke viste at området rundt 869,440 MHz var klart stillest (støygulv –27,3 dB), med god avstand til den typiske AMS-aktiviteten lengre opp i båndet. Denne skanningen la grunnlaget for frekvensvalget i Ryfylkenett.

Duty cycle i praksis

10% duty cycle høres mye ut, men begrenser faktisk kapasiteten i nettet betraktelig. Hvis en node sender en pakke som tar 0,7 sekunder, må den vente minst 6,3 sekunder før neste sending på samme kanal. For en enkelt node er dette uproblematisk. Men i et nett med mange noder som alle deler kanalen, er det samlede “lufttrykket”, summen av all sendetid fra alle noder, det vi må forholde oss til.

Firmware håndhever duty cycle automatisk. En node vil ikke sende hvis grensen er nådd. Det er mulig å overstyre dette i konfigurasjon, men det er ulovlig å gjøre uten spesiell tillatelse.

 

La oss se raskt på hvilke hardware som støtter hva

TX-effekt og mottakersensitivitet, vanlig Meshtastic-hardware
De fleste noder bruker SX1262 som LoRa-transceiver, men ytelsen varierer mye avhengig av hvilken frontend-krets produsenten har valgt.

SenseCAP T1000-E er en kredittkort-format sporingsenhet basert på Semtech LR1110 og nRF52840. Det er denne mange av oss har som lommerario og som telefonen er koplet opp mot. Offisiell maks TX-effekt er oppgitt til kun 13,9 dBm (24 mW), ikke overraskende for en enhet som skal gå på et lite batteri i lomma. Dette gjør den uegnet som node på Ryfylkenett der vi ønsker å utnytte 500 mW-grensen.

Heltec T114 bruker nRF52840 + SX1262. Maks TX-effekt er 21 ± 1 dBm (~125 mW), og mottakersensitiviteten er oppgitt til -135 dBm ved SF12 BW=125 kHz. Moderat TX, men god sensitivitet. Dette er det lille kortet som noen av oss har som “Tak” node på loftet. og som vi kan printe 3D kasse til og byeeg node av selv.

SenseCAP Solar Node P1-Pro bruker XIAO nRF52840 Plus + Wio-SX1262-modulen. Wio-SX1262 har maks TX-effekt 22 dBm, og mottakersensitivitet -136,73 dBm. Litt bedre mottaker enn T114, men fortsatt ikke i nærheten av 500 mW. MeshtasticManuals+. Dette er Taknoden som mange kjøpet som er selvkjørende med panel og batteri.

Heltec V3 (ESP32-S3 + SX1262, ingen LNA). TX rundt 20 dBm (~100 mW). V4 leverer 28 ± 1 dBm, omtrent 6× mer utstrålingseffekt enn V3. Manuals+. Bruker en annen og kraftigere mikroprosessor (ESP32) og kan derfor også gjøre mer, men er derfor heller ikke så egnet til sol-drift.

Heltec V4 (ESP32-S3 + SX1262 + ekstern LNA). Heltec har bekreftet at V4 med LNA er bedre enn V3 på mottakersiden, både i teori og i praksis. Mottakersensitivitet er oppgitt til -137 dBm ved SF12, og TX-effekt er 28 ± 1 dBm på high-power-varianten. Denne har faktisk 0.5W sendeeffekt og veldig god mottaker. Den er derfor godt egnet til “repeater” der det er strøm mok, eller at en må har litt større panel enn til de andre nodene over.


5. Vestlandsnett, bakgrunn og utfordringer

Tekniske parametere

  • Senterfrekvens: 869,618 MHz
  • Båndbredde: 62,5 kHz
  • Spreading Factor: SF8
  • Koderate: CR5 (4/5)
  • Hop-grense: 5

Disse innstillingene gir ca. 1,6 kbps effektiv datarate og et linkbudsjett på rundt 151 dB, omtrent som Meshtastics LongFast-preset, men med en frekvens koordinert med andre nett i regionen.

Utfordringer med et stort nett

Kanalbelastning. Når nettet er tilstrekkelig tett, vil nesten alle pakker videresende seg gjennom hele nettet. En enkelt tekstmelding sendt fra Bryne kan aktivere noder helt til Bergen. Med smart rebroadcast vil antallet faktiske resendings være vesentlig lavere enn ved ren flooding, men i et tett nett med mange noder og høy hop-grense kan én melding likevel generere mange videresendinger. Kanalen kan bli travel.

Telemetri er den største utfordringen. Med standardinnstillinger sender hver node nodeInfo, posisjon og enhetsmetrikk med jevne mellomrom. Med 50 noder er kanalen nesten kontinuerlig opptatt av bakgrunnstrafikk alene.

Geografisk spredning skaper ekkoeffekter. Pakker kan komme tilbake til avsender via omveier. Firmware håndterer dette med pakke-ID-sjekk, men det øker støynivået.


6. Ryfylkenett, et lokalt alternativ

Ryfylkenett er et initiativ for et lokalt Meshtastic-nett optimalisert for Ryfylke-regionen, men det kan selvfølgelig brukes om mal for andre nett andre steder. Målet er et nett som ikke er i konflikt med Vestlandsnett og AMS-trafikk, og som prioriterer tekstmeldingskapasitet fremfor maksimal rekkevidde per hopp og telemetri.

Strukturert oppsett og navngiving
Et mesh-nett fungerer best når nodene er konfigurert konsistent. Uten felles retningslinjer risikerer man noder med feil frekvens, for høy hopcount, aktivert MQTT-videresending eller rollevalg som forstyrrer rutingen, ofte uten at eieren er klar over det. Resultatet er et nett som teknisk sett henger sammen, men som oppfører seg uforutsigbart og er vanskelig å feilsøke.

For å senke terskelen for nye brukere og sikre at alle noder bidrar positivt til nettet, anbefaler vi en mal-basert tilnærming til konfigurering. En mal er et forhåndsdefinert sett med innstillinger tilpasset en bestemt noderolle, for eksempel fastmontert hustak-node, håndholdt personlig node eller solcelledrevet repeater. Malen setter riktig frekvens, kanalinnstillinger, rolle, hopcount og strømprofil i en operasjon, og eliminerer behovet for at brukeren skal ha inngående kjennskap til hvert enkelt parameter.

MeshConfig-konfiguratoren som vi har utviklet støtter nettopp dette: ved å velge en Ryfylkenett-mal og koble til noden over USB setter man opp hele konfigurasjonen korrekt, raskt og uten erfaring.

Frekvensvalg basert på spektrumskan

Frekvensen ble valgt etter en metodisk 8-timers RTL-SDR-spektrumskan av hele sub-band P. Resultatet pekte mot 869,440 MHz som stilleste vindu. Med 62,5 kHz båndbredde okkuperer kanalen 869,409–869,471 MHz, med 29 kHz margin til AMS-trafikk og 147 kHz til Vestlandsnett.

Radioparametere

  • Senterfrekvens: 869,440 MHz
  • Båndbredde: 62,5 kHz
  • Spreading Factor: SF7
  • Koderate: CR5 (4/5)

SF7 gir halvparten av sendetiden sammenlignet med Vestlandsnetts SF8, ca. 0,35 sekunder mot 0,70 sekunder per pakke. Kanalen kan håndtere dobbelt så mye trafikk. Prisen er noe kortere rekkevidde per hopp, akseptabelt der nodene gjerne plasseres med direktesikt.

Filosofi

Ryfylkenett er designet for lav bakgrunnstrafikk og høy responsivitet på tekstmeldinger. Faste noder sender posisjon én gang ved oppstart. Telemetri sendes sjeldnere. Nettet skal primært være et kommunikasjonsverktøy, stille til daglig, raskt og pålitelig når det trengs.


7. Kanaler og kryptering

En av de mer oversette funksjonene i Meshtastic er muligheten for å ha flere kanaler parallelt på samme radio. Dette er nyttig for å skille ulike typer kommunikasjon og for å ha krypterte samtalegrupper.

Primærkanalen

Alle Meshtastic-noder har én primærkanal. Det er på denne kanalen all posisjonsdeling, telemetri og nodeinfo sendes, og det er denne kanalen som bestemmer hvilke radioparametere (frekvens, BW, SF) som brukes. For å kommunisere med Vestlandsnett eller Ryfylkenett må primærkanalen ha identiske radioparametere og samme krypteringsnøkkel (PSK) som de andre nodene.

Standard PSK er en kjent nøkkel (AQ== i base64). Dette er ikke reell kryptering, alle Meshtastic-brukere med standardinnstillinger kan lese meldingene. Primærkanalen bør betraktes som åpen og offentlig.

Sekundærkanaler

I tillegg til primærkanalen kan en node ha opptil 7 sekundærkanaler, hver med sitt eget navn og sin egen krypteringsnøkkel (PSK). Meldinger sendt på en sekundærkanal er kryptert og kun lesbare for noder som har den samme kanalen konfigurert med riktig nøkkel. Radioparametrene er de samme som primærkanalen, det er kun innhold og kryptering som skiller kanalene.

Praktiske bruksscenarioer

Beredskapsgruppa. Alle noder som tilhører beredskapsgruppen konfigureres med en felles sekundærkanal med sterk, hemmelig PSK. Meldinger på denne kanalen er ulesbare for utenforstående selv om de er på samme radiofrekvens.

Lokal drøskanal. Radiolaget kan ha en felles kanal for hverdagslig kommunikasjon, adskilt fra den åpne primærkanalen. Alle medlemmer legger inn kanalen med avtalt navn og PSK.

Operasjonskanal under øvelse. En dedikert kanal som kun øvingsdeltakere har tilgang til. Etter øvelsen kan nøkkelen endres eller kanalen fjernes.

Viktig om telemetri og kanaler

Posisjon og telemetri sendes alltid på primærkanalen, uavhengig av hvilken kanal man sender tekstmeldinger fra. Dette betyr at alle på samme radiokanal kan se posisjonen din selv om de ikke har din sekundærkanal. For fullt privat posisjonsdeling må man enten deaktivere posisjonssending eller bruke en primærkanal med ikke-standard PSK.

Kanaldeling, URL og QR-kode

Meshtastic-appen kan eksportere en kanal som URL eller QR-kode. Dette er den enkleste måten å dele kanalkonfigurasjon med andre, de skanner koden og legger automatisk til kanalen med riktig navn og nøkkel.


8. Telemetri og nettverkskapasitet

Meshtastic-noder sender automatisk tre typer bakgrunnsdata: nodeInfo (enhetsnavn, maskinvare), posisjon (GPS-koordinater) og enhetsmetrikk (batteri, spenning, oppetid). Med standardinnstillinger sendes disse hvert 15.–30. minutt.

Regnestykket

Med 50 noder og standardinnstillinger genereres ca. 8 bakgrunnspakker per minutt, én pakke hvert 7,5 sekund. Med SF8, 62,5 kHz og smart rebroadcast vil kanalbelastningen per pakke være lavere enn ved ren flooding, men med 50 aktive noder og hyppig telemetri kan bakgrunnstrafikken likevel legge beslag på mye av kapasiteten. Rommet for tekstmeldinger er begrenset.

Med telemetriintervall 3600 sekunder og fast posisjon på faste noder synker dette til rundt 100 pakker per time for 50 noder, én pakke hvert 36. sekund. Kanalen er i praksis fri nesten hele tiden.

Duty cycle og fairness

Duty cycle-reglene er ikke bare lovpålagte, de er også et fairness-mekanisme. En node som sender for mye, kutter seg selv av og forsinker sine egne meldinger. Men viktigere: den fyller kanalen og gjør det vanskeligere for andre å nå frem. Lavt airtimeforbruk er en form for høflighet overfor de andre i nettet.


Meshtastic-noder har to identifikatorer: et langt navn (opptil 39 tegn) og et kort navn (4 tegn). Det finnes ingen felles standard, men gjennomtenkt navngiving gjør nettet lettere å forstå for alle.

Langt navn

Det lange navnet vises i nodelisten, i meldingsvisningen og på kartet. En god mal er eier eller gruppe pluss sted eller funksjon, for eksempel Hans Einar Portabel, Hans Einar Tak eller LA5L Brendeknuten Rpt. For radiogruppe-noder er kallesignalet naturlig som eieridentifikator.

Kortnavn

Fire tegn vises på OLED-skjermen og i kompakte visninger. En mulig tilnærming er to bokstaver for eier og to sifre for node-ID, der nummeret angir “avstand” fra brukerens mobiltelefon: 01 er alltid den “personlige” noden nærmest mobilen, 02 er hustak, 03 er solnode og 04 er fjelltopp-repeater lengst unna. For radiolaget: 5L01, 5L02 osv.

Dette er en anbefaling, ikke et pålegg, men det vi ser er at dette gir oss et ryddig nett som er lett å tolke. Bare ved å følge denne enkle strategien kan vi raskt se en nodes plasering i hirarkiet og det forteller også en hel del om funksjon. Eksempel: HE02 forteller at dette er Hans Einar’s hustak-node, altså node to fra mobilen.

Radioamatører og kallesignal

For lisensierte radioamatører som aktiverer isLicensed-flagget bør det lange navnet settes til kallesignalet. Merk at aktivering av isLicensed fjerner standardkrypteringen på primærkanalen, siden kryptert kommunikasjon ikke er tillatt på amatørbåndet i de fleste land.


10. Fjernkonfigurasjon

Meshtastic støtter konfigurasjon av en node over nettet, uten å være fysisk til stede ved enheten. Dette er særlig nyttig for infrastrukturnoder på fjelltopper eller høye master, men kan også være veldig nyttig om “hustaknoden” din ikke står på hustaket men et bedre plassert tre litt lenger unna, og utenfor blåtanndeknig.

Prinsippet

Din håndholdte node har et nøkkelpar, en privat nøkkel som kun du har, og en offentlig nøkkel som kan deles. Fjellnoden konfigureres med din offentlige nøkkel i sitt adminKey-felt. Etter det kan fjellnoden verifisere at admin-kommandoer virkelig kommer fra deg. Fra appen kan du velge fjellnoden i nodelisten og sende konfigurasjonsendringer direkte over mesh omtrent som du var koplet til den med blåtann.

Oppsett

Første gang må fjellnoden konfigureres fysisk via USB. Da legger man inn den offentlige nøkkelen fra sin håndholdte node i adminKey-feltet. Den offentlige nøkkelen finner du i Meshtastic-appen under din nodes sikkerhets-innstillinger, eller i MeshConfig under Sikkerhet-fanen. Alle fremtidige konfigurasjonsendringer kan deretter gjøres remote fra appen.

Begrensninger

Fjernkonfigurasjon krever at det finnes en fungerende mesh-forbindelse mellom din node og fjellnoden. Hvis noden ikke er synlig i appen, er den heller ikke konfigurerbar på avstand. Kun den noden hvis offentlige nøkkel ligger i adminKey kan sende gyldige admin-kommandoer, andre i nettet kan ikke endre konfigurasjonen selv om de er på samme kanal.

Praktisk verdi

Trenger en fjellnode å endre hop-grense, senke telemetriintervallet før en øvelse, eller justere sendeeffekten? Dette kan gjøres hjemmefra uten besøk på stedet. Feil innstillinger oppdaget etter montering kan rettes remote. Det sparer tid og reduserer behovet for fysisk tilgang til krevende lokasjoner. I en krisesituasjon vil en også kunne skrue av sende sperringen som slår inn om noden er for mye i sending.

Vi har også brukt det til å flytte noder mellom forskjellige mesh-nettverk. Det fungerer helt fint, men du må bare være sikker på at du skriver riktige radioverdier til det nye nettverket før du trykker “Apply” siden i det du trykker vil miste kommunikasjonen med noden. Da er det bare å endre noden som du fjernstyrer med til de nye radioverdiene og så får du kontakt med noden på det nye nettet.


11. Meshtastic og beredskap

Meshtastic er ikke designet som et beredskapssystem, men egenskapene gjør det naturlig å vurdere det i en beredskapskontekst.

Styrker

Infrastrukturuavhengig. Meshtastic-noder trenger hverken mobilnett, internett eller strømnett for å kommunisere seg imellom. En node drevet av solcellepanel og batteri kan operere kontinuerlig i årevis uten vedlikehold.

Rekkevidde. En node på en fjelltopp med fri sikt kan dekke et stort geografisk område og tjene som relé-node i et nett.

Posisjonsdeling. Under søk- og redningsaksjoner gir sanntidsposisjonsdeling en enkel oversikt uten behov for dyrt spesialisert utstyr.

Lavt strømforbruk. En håndholdt node kan operere i dagevis på et lite batteri.

Kryptert koordinering. Med sekundærkanaler kan beredskapsgruppa kommunisere kryptert, ulesbart for andre på samme radiofrekvens. Kun de med tilgang på kanalen kan lese innholdet.

Fjernkonfigurasjon. Infrastrukturnoder kan justeres remote ved behov uten fysisk tilgang.

Begrensninger

Tekstmeldinger, ikke stemme. For koordinering der man trenger rask frem- og tilbakekommunikasjon er tradisjonell tale-radio overlegent.

Lav datarate. Store filer og bilder fungerer dårlig. Meshtastic er best for korte statusmeldinger og koordinater. Se på det som SMS ikke MMS eller mail.

Latens. En melding gjennom fem hopp kan ta noen sekunder, og du er ikke sikret kvittering på at den er levert mottaker. Be om bekreftelse i en nødsituasjon.

Kapasitet under belastning. God konfigurasjonsdisiplin er avgjørende for at nettet holder seg brukbart under press. Det løses med maler som vi har omtalt over.

Anbefalinger

  • Ha noder på solcelle- eller batteridrift på strategiske steder med god dekning.
  • Sørg for at alle i beredskapsgruppa bruker identiske radioparametere.
  • Opprett en dedikert beredskapskanel med sterk krypering som kun gruppemedlemmer kjenner.
  • Konfigurer fjernkonfigurasjon på infrastrukturnoder.
  • Test nettet regelmessig under normale forhold.
  • Kombiner med andre systemer: APRS for posisjon, VHF for talekommunikasjon, Meshtastic for stille koordinering.

12. Kom i gang

Utstyr

En god og rimelig “innstegspakke” er en Heltec V4 eller en LilyGO T-Beam. Pris 200–500 kroner. Heltec V4 er kompakt og enkel, T-Beam har innebygget GPS og batterikontroller. Eller om du ikke vil bygge selv så er SenseCAP T1000-E som er omtalt under her veldig nyttig.

Programvare og konfigurasjon

Kople noden til PC med USB og Firmware flashe den via Meshtastic Web Flasher. Denne krever Chrome eller Edge, tar ca. 5 minutter. Så starter du MeshConfig, og legger inn grunnleggende setup fra malene etter hvilken rolle du har tenkt noden skal være i. Legg inn mal u-spesifiserte verdier som lokasjon og navn. Deretter kobles noden til via Bluetooth med Meshtastic-appen (iOS eller Android) og du er i gang.

Sjekkliste for nye noder

  • Flash nyeste stabile Meshtastic-firmware
  • Sett region til EU_868
  • Sett radioparametere identisk med nettverket du kobler til
  • Gi noden et gjenkjennelig langt navn og kortnavn helst i henhold til “navnepolitikken” nevnt over.
  • Sett fast posisjon hvis noden ikke beveger seg
  • Sett telemetriintervall til 3600 sekunder, eller bruk mal som omtalt.
  • Sett riktig rolle, CLIENT for de fleste, ROUTER kun for strategisk plasserte noder
  • Legg til aktuelle sekundærkanaler (beredskap, radiolag)
  • Test at du kan sende og motta meldinger fra en annen node

13. SenseCAP T1000-E, kortformat portabel node

SenseCAP T1000-E er den bærbare noden de fleste i gruppa bruker som sin personlige enhet (node 01). Den er kredittkort-stor, 6,5 mm tykk og veier knapt noe. IP65-sertifiseringen gjør den robust nok for norsk fjellvær.

Maskinvare

Prosessor og radio er to separate brikker. Hjernen er Nordic nRF52840, en ARM Cortex-M4 kjørende 64 MHz med Bluetooth 5.0 innebygget. LoRa-radioen er Semtech LR1110, som er en nyere og mer integrert brikke enn den vanlige SX1262. LR1110 støtter 863–928 MHz og har en maks TX-effekt på 22 dBm i chipspesifikasjonen, men T1000-E er av designhensyn begrenset til 13,9 dBm (24 mW) som nevnt i seksjon 4. GPS-modulen er MediaTek AG3335 med høy presisjon.

I tillegg til GPS har enheten tre innebygde sensorer: temperatur, lysstyrke og 3-akset akselerometer. Disse kan aktiveres via Meshtastic-telemetri og brukes til bevegelsesdeteksjon og enkel miljøovervåking.

Batteriet er et 700 mAh litiumbatteri, ladet via en 4-pinners pogo-kabel som følger med. Konfigurering og firmware-oppdatering gjøres via USB gjennom samme kabel.

Konfigurasjon for Ryfylkenett

T1000-E kjører nRF52-plattformen. Det betyr at light sleep-innstillingene (lsSecs, minWakeSecs) ikke har effekt, disse gjelder kun ESP32. Strømsparingen på nRF52 håndteres av firmware automatisk og er svært effektiv uten manuell konfigurasjon. Bruk Håndholdt-malen i MeshConfig og sett noden som CLIENT med Bluetooth aktivert.

Siden T1000-E har GPS innebygget og bæres med deg, bør Smart posisjon aktiveres, enheten sender mer nøyaktig posisjon ved bevegelse og sparer batteri når du står stille. Telemetriintervall kan settes til 1800 sekunder for å gi batteristatus uten å overbelaste kanalen.

Praktiske tips

Lading via pogo-kabelen krever at pinnene sitter riktig. Hold kabelen inntil enheten mens du kobler til strøm, magneten holder den på plass. Firmware-oppdatering gjøres enklest via Meshtastic Web Flasher i Chrome; velg T1000-E i enhetslisten og følg instruksjonene. Enheten starter i DFU-modus automatisk når den kobles til PC for første gang etter oppstart.


14. SenseCAP Solar Node P1/P1-Pro, infrastrukturnode

SenseCAP Solar Node P1-Pro er den noden de fleste i gruppa bruker som tak- eller infrastrukturnode (node 02 og oppover). Den er designet for langvarig utendørs drift uten tilsyn, montert på tak, mast eller i terrenget med sol-eksponering.

Maskinvare

Prosessoren er XIAO nRF52840 Plus, samme Nordic nRF52840-brikke som i T1000-E, med Bluetooth 5.0 og svært lavt strømforbruk. LoRa-radioen er Wio-SX1262 (Semtech SX1262), som støtter 862–930 MHz og 22 dBm utgangseffekt. SX1262 er den mest utbredte radiobrikken i moderne Meshtastic-noder og er fullt kompatibel med alle andre noder uten forbehold.

P1-Pro-varianten inkluderer XIAO L76K GPS-modul med støtte for GPS, GLONASS og Galileo, samt fire innebygde 18650-batteriplasser med 3350 mAh-celler ferdig montert. P1-varianten (uten Pro) mangler GPS og batterier, men har ellers identisk maskinvare.

Solcellepanelet er 5 W, integrert i enhetens kabinett. Laderegulator og batterimanagement er innebygget. En gul LED indikerer at solcellen produserer strøm, grønn LED at batteriet er fulladet og rød at lading pågår.

Strømsituasjon

Med fire 18650-celler på til sammen 13,4 Ah og et 5 W solcellepanel er noden designet for å klare seg gjennom norske vintre forutsatt rimelig eksponering. I Ryfylke med kort dagslys om vinteren og mye overskyet vær er plassering avgjørende. Sørvendt montering med fri himmel er ideelt. På en tak-installasjon med godt solforhold vil noden typisk aldri gå tom for strøm, solcellen lader batteriet raskt opp i løpet av en solrik dag.

Firmware aktiverer automatisk deep sleep ved lavt batterinivå. For infrastrukturbruk der noden skal fungere som relé er det viktig å sette sdsSecs til 0 (aldri super deep sleep), ellers slukker LoRa-radioen og noden slutter å fungere som nettverkspunkt. Bruk Infrastruktur/Solcelle-malen i MeshConfig, som allerede har dette konfigurert riktig.

Konfigurasjon

Siden Solar Node bruker nRF52840, gjelder det samme som for T1000-E: light sleep-parametere har ingen effekt. Firmware håndterer strømsparingen automatisk, CPU sover, men LoRa-radioen holder seg aktiv. Noden fungerer fullt som ROUTER i dette søvnmodus og kan motta og videresende pakker uten avbrudd.

Bruk ROUTER-rolle for infrastrukturinstallasjoner med god plassering. Sett fast posisjon manuelt, noden trenger ikke sende GPS-oppdateringer kontinuerlig. Deaktiver Bluetooth etter konfigurasjon for å spare litt strøm, men husk at du da ikke kan konfigurere den via Bluetooth-appen etterpå uten å aktivere det igjen via USB eller fjernkonfigurasjon.

Montering og antenne

Noden leveres med festebraketter for mast (70–100 mm diameter) og veggmontering. Et universalledd gjør det mulig å justere solcellepanelets vinkel uavhengig av monteringsretning. Den medfølgende antennen er en 2 dBi gummistav for 868–915 MHz. For utendørs tak-installasjoner med behov for lengre rekkevidde kan en høyforsterker-antenne (5–8 dBi) med RP-SMA-tilkobling monteres i stedet, noden har RP-SMA-kontakt.

Firmware-oppdatering

Solar Node leveres med Meshtastic ferdig installert fra fabrikk. Oppdatering gjøres via USB-C-porten med en UF2-fil fra Meshtastic Web Flasher. Velg “seeed_solar_node” i enhetslisten. Det anbefales å oppdatere til nyeste stabile firmware ved første gangs oppsett.